fredag 31. mai 2013

Jeg lagde meg et hus

Dette er rett og slett litt nifst. Ikke nifst, da, men helt snålt. Hør her:

Jeg hadde en periode da jeg var ekstremt opptatt av herskapshus. Drømte meg langt bort om hva et sånt hus kunne brukes til og hvor ufattelig herlig det måtte være å ha et skikkelig herskapshus.
Foto: Office

Jeg tegnet det i hodet. Alle detaljene var på plass. Selve hjertet i huset var hallen, og jeg lagde meg et hus som jeg aldri har sett eller vært i nærheten av. Romplasseringer, detaljer om både det ene og det andre, ja, jeg levde meg virkelig inn i det.

I dag, da jeg tilfeldigvis trykket meg inn på en boligside på nettet, ramlet jeg plutselig over huset "mitt". Det er helt villt! Alle detaljer er på plass. Rommene ligger akkurat der jeg har plassert dem, den helt spesielle hallen er helt sånn som jeg har lagd den i hodet mitt. Soverommene, badene, ALT! Er det mulig?

Nei, jeg legger ikke ut link. Da tror dere jeg er gal :-) Når jeg setter i gang å drømme, finnes det nemlig ingen begrensninger...hehe, og min lille butikklønning er neppe nok til å dekke oppvarmingen av et slikt hus engang. Men herlighet, jeg holdt på å dette av stolen. Huset "mitt" finnes! Det er bare ikke oppnåelig for meg........

Nei, jeg er slett ikke utakknemlig for det jeg har. Og saken er at jeg "så" dette huset også, lenge før jeg visste at det eksisterte. Jeg beskrev det i detaljer for mannen min, og han kjente det straks igjen da vi kom hit første gangen......

Men det beste jeg kan gjøre nå er å legge dette dødt! Helt og fullstendig dødt! Glemt. Fjernet fra hukommelsen! Utslettet! Så det så!

Men det er jo litt snålt, da....... :-)

Bibbi

7 kommentarer:

  1. Nå sier du at når du drømmer finnes ingen begrensninger, men at dine egne drømmer er uoppnåelige for deg. Er ikke dette selvmotsigende?

    Fortsett å drømme!

    SvarSlett
    Svar
    1. :) Vel, i drømmene finnes det ingen begrensninger. Der gjør man som man vil :) I det virkelige liv er det litt flere omstendigheter å overvinne.... Fikk hakaslepp og vel så det da jeg så huset. Fortsette å drømme? Tja, jeg går så opp i det, så det beste er vel å legge det i dvale. Tror jeg :-)

      Slett
  2. Hei og god lørdag :)
    Synes igrunnen disse to siste innleggene dine henger litt sammen jeg, og du viser tydelig hva som betyr noe og bør vektlegges.
    Jeg tror også det er best å legge drømmene om et herskapshus i dvale. Skulle det plutselig "komme rekende på ei fjøl", så hadde jo sikkert det vært greit, men enn så lenge må både du og jeg forholde oss til realiteten og det vi faktisk har. Jeg forsøker å aldri la bagateller ødelegge dagen min. Våre dager her på jorden er tilmålte, og jeg har ikke "råd til" å sløse bort en eneste dag. Tenk alt man har å være takknemlig for; helse, en god ektefelle, barn og barnebarn, mat på bordet.... (og godt tak over hodet, hehe) Heldige er vi....
    Vil igjen takke deg for en veldig reflektert blogg... Får fram ettertanken hos meg iallfall, og den er helt annerledes enn "rosablogger" og interiørblogger som ofte framstår som glansbilder i mine øyne.
    MEN, drømmer er tollfrie....;-)
    Alt godt fra meg :)))

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Lisbeth. Fikk et morsomt bilde i hodet av et herskapshus som kommer rekende på en fjøl.....hehe.
      Neida, jeg kan forsikre deg og alle andre lesere om at jeg er nokså jordnær. Men jeg har absolutt mine gale øyeblikk, og de nyter jeg :-)
      Det er kjempeviktig å være takknemlig for det man har. Da blir nemlig livet godt å leve.
      Koselig å høre at du liker bloggen min og at du tar deg bryet med å legge igjen en hilsen. Det varmer.
      Ei riktig god helg til deg!

      Slett
  3. PS
    Må bare legge til at jeg ikke ALLTID klarer å la gleden være helt sentral i livet mitt. Jeg har også tunge dager, men jeg prøver så godt jeg kan....

    SvarSlett
  4. Nå sitter jeg her og smiler - for jeg kjenner meg igjen i deg. Drømmen om et herskapshus...jupp, den har jeg også hatt og tidvis er den der enda. Drømmen ble til noe helt annet - vi bor i et gaaammelt hus på landet med hester i hagen og det er i grunnen nokså langt fra herskapelig...men landlig, fredlig, vakkert er det likevel... ;) (om det er lov å si det, da...)
    Men at huset ditt "dukket opp" på nett, det var jo helt sprøtt. Minner det om dette du har lagt ut her? det var kult - med tårn og greier ;) det skulle jo en hver med respekt for seg selv hatt ;) hehe....Det er lov å drømme og det er viktig å drømme. Akkurt nå er herskapshusdrømmen min gått over til drømmen å bygge glassveranda ;) og den skal vi jommen realisere også ;) Tror det er greit å begynne litt "smått" - og være fornøyd med det en har :) Denne bloggen din blir jeg forresten mer og mer gla i , jo mer jeg leser :) du er så bra. God helg fortsatt. klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Ha, ha, nei Spirea, huset minner overhodet ikke om dette bildet.... :-) Selv om det også duger :-)
      Ja, vi har vel alle våre drømmer, og de gir krydder til livet. Og så er det jo også sånn at alle store ting har begynt med en drøm, ikke sant......så vi skal aldri si aldri.
      Ha en god og velsignet søndag!

      Slett