Jeg har noen sånne gode minner som jeg har prøvd å overføre. Det ene er den kjelen med kakao som ofte stod på ovnen hjemme når vi kom inn etter å ha vært ute og akt eller gått på ski på vinterstid. Varm kakao og brødskive med smør som vi dyppet nedi kakaoen så det ble fettperler i koppen. Nam nam, jeg liker det enda :) Den delen med brødskive i koppen vet jeg ikke om mine barn fattet helt, men kjelen med kakao var alltid veldig kjærkommen.
Et annet minne er knappeskrinet til bestemor.
Før var damene mye flinkere til å klippe knappene av klærne før de kvittet seg med dem, og min bestemor hadde en aldeles uimotståelig samling av knapper i alle farger og varianter. Vet ikke hvor mange timer jeg har tilbragt ved kjøkkenbordet hennes med dette knappeskrinet foran meg. Jeg var SÅ fasinert av alle de vakre utgavene, og det ble på en måte min skattekiste når jeg som ganske liten var på besøk hos henne.
I går morrest hørte jeg et lite gledeshyl fra minstemann. "Bestemor, SE hva jeg fant i skapet ditt", jublet hun, og kom springende med knappeglasset mitt i hånden. For jeg har jo selvfølgelig gjort som min bestemor, -samlet en del artige knapper, og hatt et lite håp om at de skulle bli til glede for noen smårollinger en gang. Min samling er langt fra så elegant som min bestemors, men det glimter til med noen fine knapper oppi glasset mitt også.
I alle fall fant de seg plass ved kjøkkenbordet, begge smårollingene, og du verden som de lekte med de gamle knappene. Jeg stod anonymt i bakgrunnen og stekte vafler, og lyttet med varme i hjertet til den gode praten og den herlige leken de fikk ut av noe så enkelt som et glass med knapper.
SÅNNE øyeblikk er det som gjør livet så godt. Det enkle, nære og ujålete. Sånne øyeblikk varmer et bestemorhjerte.
Lurer på om min bestemor hadde det på samme måte da jeg satt oppslukt av hennes knapper.
Jeg håper det :))
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar