torsdag 10. mai 2012

New Orleans


Jeg lærte rimelig fort at det uttales ikke "New Orliiins", men mere "New-Ååårlins..." Kjekt å vite.

Jeg forelsket meg i denne byen. Den "traff" meg på alle måter. Både den "laid back"holdningen folk hadde, at den ikke var så forferdelig stor, og maten, ble en totalt ny opplevelse.

Kreolsk kjøkken, det beste jeg har smakt, tror jeg. Sterke smaker og sterke lukter. Passer meg utmerket.

Jambalaya, Red fish, Gumbo og brødpudding. Høres kanskje ikke så godt ut, men du verden så spennende smaker.

Gumbo med sjømat. Ser ut som oppkast, men smaker himmelsk

Ja, jeg har vært opphengt i mat på denne turen. Jeg ELSKER å prøve nye ting. Ikke like vellykket bestandig, men det er svært sjelden jeg ikke spiser det jeg får servert. Alt utenom sushi går ned. Rå fisk er ikke for meg :) Hører du det, Johannes ???? :))

Å traske rundt i gatene i New Orleans var en sann fornøyelse. Mange artige og spennende butikker. Antikviteter. Jazzmusikk i gatene. Streetcar, en trikk som var svært praktisk å ta seg fram med.
Cruise på Mississippi med en sånn gammeldags båt med skovlehjul. Og jazz. Kunne klart meg uten jazzen, men det var absolutt stemning......

På flyet hjem så jeg denne gamle trikken (eller streetcar) på en film. De grønne streetcar'ene på St.Charles line. De kjørte med åpne vinduer og dørene nesten lukket, og jeg kunne ikke annet enn å humre over hva norsk regelverk ville sagt om sikkerheten her :)





En deilig dag på Mississippi, selv om elveleiet slett ikke bød på den vakreste utsikten :) I tankene blir man dratt tilbake til gamle filmer fra sørstatene....





Godt man kan leve under velsignelse og ikke forbannelse :)






Ser litt slitne ut etter å ha trasket rundt i mange timer. Men det var en god slitenhet. Og vi var langt fra så slitne som denne dama her.....


Hun har nok sittet der ei stund :) Og hadde neppe fått så mye av dette:



Det var deilige og avstressende dager i New Orleans. Vi kjørte også gjennom områder der orkanen hadde herjet. Det var nabolag der mange hus stod forlatt og halvveis nedrevne. Man kan bare tenke seg hva som foregikk i disse områdene da vinden herjet på det verste og vannet fløt inn overalt.

Er slett ikke sikkert jeg kommer tilbake til New Orleans noen gang, men det å være der noen dager sitter spikret som et nydelig ferieminne hos meg.








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar