Vurderer om jeg skal følge i deres fotspor og få mange lesere, men tror nok ikke det vil ha samme effekten at en 48-åring stiller opp i morgenkåpe med håndkle rundt håret og viser sminketips...hahaha. Vi bør vel heller kalle det sparkling i min alder, hvis man skal få et strålende resultat. Og jeg har en sterk fornemmelse av at mine "outfit" ikke interesserer så mange, selv om jeg er kjempefornøyd med min egen litt smårocka stil.
Jeg er slett ikke ute etter å henge ut noen. Jeg synes heller litt synd på de unge i dag. Tror de har et ekstremt press på seg for å se vellykket og perfekte ut. Skulle virkelig ønske at de slapp, at de kunne være seg selv og føle seg bra nok som den de er.
Og som en liten oppmuntring til slutt til kan dere få se hvor vakker JEG er når jeg kommer ut av senga tidlig på morgenen :)
Mamma, du er kul :)
SvarSlettBeste kommentaren jeg kunne få fra deg :)
SvarSlettVel, dette er tanker jeg har gått med mange ganger selv! Dette med at presset er utrolig stort på å framstå som "perfekt". Du ser det på mammabloggene rundt om også. Og interiøsbloggene. Det er så man blir helt sliten bare av å lese om hvor flott andre har det fordi man sitter i sin egen rotete stue med håret til alle kanter, med unger som fyker i alle retninger og mat-og fingerflekker smurt oppover dørkarmer og møbler. Når man ikke for sitt bare LIV kan forstå hvordan noen kan takle studier, jobb, barn og private hobbyprosjekter og opppussing og whatnot. Selv har man mer enn nok med å komme seg opp om morgenen, få i hele familien mat med et minimum av næring, få på hvert barn sine respektive klesplagg uten at det ser helt tilfeldig ut, sjekke at alle har tilfredstillende hygiene og sende dem på skolen. For ikke å snakke om å få på seg selv to like sokker og huske å pusse tennene.
SvarSlettHjemme hos meg er det sjelden særlig glamorøst! Hehehe. Men det er jo en del av sjarmen. Er det ikke det, da?
Alanna,jeg tror egentlig ikke det er så glamorøst hos disse bloggerne heller.Blir fasinert av at de skriver at de lager mat, men på benken finnes ikke antydning til ingredienser eller vanlig normalt matlagingsrot....:)) Vi vil jo gjerne fremstille oss litt bedre enn vi er. Jeg heller tar liksom ikke bilde av kjøkkenrotet mitt og legger ut på bloggen, men kanskje jeg skulle gjøre det. La folk få se hvordan det ser ut på mitt kjøkken når jeg lager mat:)) Det er ikke noe pent syn.
SvarSlettVi får la være å sammenligne oss, det er nok det beste. Koselig å se deg her på den nye bloggen min også:) Klem
Jeg tror faktisk noen av de har det slik de beskriver (jeg har 3-4 slike i min nærmeste krets).
SvarSlettMen jeg har en forklaring på det som gjør meg ganske tilfreds med meg selv og mitt liv og fortvilet på deres vegne.
Jeg tror de rømmer fra noe. Noen rømmer fra alle vanskelige ting de bærer inni seg, noen rømmer fra Gud, noen rømmer fra fortiden, noen rømmer fra å ikke være bra nok. etc.
Det er helt fantastisk/forferdelig hvor mye energi(adrenalin) man får av å være redd.
Du har sikkert rett i det, Gine. En del av disse rosabloggerne har det som en livsstil, men fy så slitsomt det må være.
SvarSlett